Tildelinger av statstilskudd 2017 – statistikk og analyse
Av Lars Leegaard Marøy og Ingunn Myklevoll Sjøen
Mediefondet Zefyrs statlige midler er i 2017 blitt fordelt gjennom tre tilskuddsrunder. Hvem har fått penger og til hvilke typer prosjekter?
Fondet mottok totalt 69 søknader om en samlet søknadssum på nesten 35 081 938 kr i tilskudd. Hele fondets statstilskudd til fordeling var på 9.255.000 kr.
Dette ble fordelt til 27 prosjekter, med følgende fordeling mellom prosjektfaser:
Fordeling mellom prosjektfaser
Utvikling
Prosjektutvikling film og TV: Vi mottok i år 21 søknader om utvikling. Gjennomsnittlig søknadsbeløp var 201 429 kr. Vi innvilget tre av søknadene, med i snitt 125.000 kr:
Nåløyet for å nå gjennom med utviklingssøknader er med andre ord meget trangt, slik fondets retningslinjer legger opp til. Med så begrensede tilskuddsmidler som fondet forvalter, og så mange produksjonsklare prosjekter, prioriterer vi å realisere produksjoner framfor å gi tilskudd til utvikling, all den tid de regionale filmsentrene og tidvis Norsk filminstitutt gir betydelige bidrag til utvikling av prosjekter i vår region.
Interaktive produksjoner: Tre søknader om i snitt 366 667,- kr. Vi innvilget én, med 350.000 kr:
Vi registrerer en betydelig reduksjon fra 2016, da det ble søkt om 2,75 mill. kr til regionale spill, og fondet innvilget 1,4 mill. kr. Vår oppfatning er at endringen skyldes naturlige svingninger i en bransje med få aktører, hvorav de største selskapene i vår region hadde i produksjon spill som allerede var fullfinansiert ved inngangen av 2017.
Produksjon
Tilsagnsprosenten for produksjon av film og TV er relativ høy, med 45%. Samtidig må fondet i vesentlig grad redusere tilsagnsbeløpene sammenlignet med de omsøkte beløp. Samlet søknadssum for produksjonene var 28.374.412 kr. Tildelt ble totalt 7.885.000 kr.
Lansering
Fondet mottok seks søknader om lansering, og innvilget fire, med 50.000 til 200.000 kr.
Vi innskjerpet i løpet av 2017 praksisen med å gi lanseringstilskudd. Nå forbeholdes reelt sett tilskuddsordningen til utenlandslansering samt de prosjekter som benytter nyskapende teknologi eller metoder i sitt lanseringsarbeid.
Tiltak
For første gang har fondets regelverk åpnet for å gi tilskudd til fellestiltak for regionens audiovisuelle bransje. Vi mottok seks søknader og innvilget fire, med 20.000 til 100.000 kr.
Geografisk fordeling
Oslo er hjemfylket til produsentene som står bak de fleste og de største søknadene til fondet. Ser vi tilsagnene er derimot Hordaland størst, med Rogaland like etter:
Videre er det iøynefallende at de øvrige fem fylker i Zefyrs region ligger lavt i både søknads- og tilskuddsnivå. Dette reflekterer nok dagens virkelighet hvor Hordaland og Rogaland huser de fleste og de største produksjonsselskapene i regionen, men er samtidig ikke en situasjon som fondet kan være bekjent av på sikt. Større deler av fondsregionen må løftes, og fondet legger nå sin strategi med tanke på mellom annet dette.
Samtidig må vi påpeke av funnene over kun reflekterer én dimensjon ved regionalitet, nemlig produksjonsselskapenes forretningsadresse. Selv om vi anser som vårt fremste mål å bidra til bærekraftige produksjonsskaper i vår landsdel, er det åpenbart også viktig å fremme de øvrige funksjonene i næringen. Dette synet deler Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt, som mellom annet utmåler fondets årlige statstilskudd etter i hvilken grad fjorårets midler gikk til prosjekter med produsent, regissør eller manusforfatter fra vår region. Etter det målekriteriet finner vi i år at 20 av 23 tilskudd (de 4 tilskuddene som gikk til fellestiltak for bransjen er ikke medregnet her) gikk til prosjekter med én eller flere regionale nøkkelfunksjoner. 19 har regionale produsenter, åtte har manusforfattere og 10 har regissører fra regionen. Totale bevilgninger til disse prosjektene var 7.709.000 (av 9.010.000) kr, tilsvarende 85,6 % av fondets samlede tilskudd til prosjekter.
Dokumentar eller fiksjon?
Vi kunne ikke brydd oss mindre. Fondet velger prosjekter etter deres potensial for å bygge en sterkere audiovisuell bransje i vår region. Om prosjektene skildrer dokumentariske eller fiktive hendelser blir i så måte irrelevant. For interesserte kan vi likevel opplyse om at 2.469.000 kr av samlede produksjonstilskudd gikk til dokumentar i 2017, tilsvarende 31,3%.
Kjønnsbalanse
Fondet praktiserer moderat kjønnskvotering, og prioriterer under ellers like vilkår prosjekter som bidrar til bedret kjønnsbalanse. Ni av prosjektene som mottok tilskudd fra fondet i 2017, med samlede tilskudd på 3.886.000 kr, hadde minst én kvinne i en ledende rolle; Tre produsenter, fem manusforfattere og seks regissører. Som andel av samlet støttesum blir det 42 %.
Regionalt forbruk
Internasjonalt orienterte produsenter har lenge vært kjent med begrepet ”The three S-es of regional film financing: Shooting, Spending, Salaries.” Zefyr, som de andre regionale filmfond i Europa og sikkert verden for øvrig, ønsker at prosjekter skal filme i vår landsdel (eller gjøre postproduksjon her), legge igjen mest mulig at sine budsjetter her, og da primært i form av lønn til filmarbeidere og oppdrag til leverandørindustrien. I så måte kan følgende funn knapt være overraskende, men like fullt verdt å merke seg for kommende søkere:
De prosjektene som mottok produksjonstilskudd fra fondet har estimert forbruk i regionens audiovisuelle sektor på totalt 68.145.000 kr. Det gir en gjennomsnittlig ”spend-faktor” på 4,8 ettersom totale produksjonstilskudd var 7.885.000 kr med et totalt søknadsbeløp på 14 136 000,-.
Utregning: 68 145 000 / 14 136 000 (totalt søknadsbeløp for produksjonssøknader som fikk tilsagn) = 4.8
Snittprosjektet har med andre ord garantert å legge igjen 4,8 ganger fondets tilskudd i form av lønn til filmarbeidere og inntekter til spesialiserte leverandørbedrifter. De produksjonene som fikk avslag hadde på sin side en gjennomsnittlig ”spend-faktor” på 2,6.
Utregning: 39 015 816 / 14 238 362 (totalt søknadsbeløp for produksjonssøknader som ikke fikk tilsagn) = 2,8
Dette gir en pekepinn på hvordan produsentene bør søke å innrette sine budsjetter så vel som finansieringsplaner, selvsagt gitt at fondets tilgjengelige tilskuddsmidler og konkurransen mellom prosjektene i framtiden blir som den var i 2017; Knallhard kamp mellom veldig gode prosjekter om alt for lite tilskuddsmidler.